top of page

Bovaer – løsningen vi ikke trenger

27. okt.
2 min lesing

Jeg skriver dette som en bekymret forbruker – ikke fagperson. Jeg er en mamma, sosionom og markedshagedyrker, som er opptatt av mat, klima og helse, og studerer Bærekraftige matopplevelser. Jeg har absolutt ikke alle svarene, men jo mer jeg leser, jo tydeligere blir det at heller ikke de som er fagpersoner er enige. Kanskje det da er klokt å vente – og lære av erfaringene i andre land før vi innfører Bovaer i hele norsk landbruk? Kanskje stemmer erfaringene de har gjort seg så langt i land som allerede har innført metanhemmere, noe som bør gjøre at vi avventer.


Jeg er så heldig at jeg i tillegg til å kunne kjøpe norsk melk i unødvendig mange ulike varianter i butikken, kan jeg innimellom kjøpe økologisk melk rett fra tank. Jeg vil ikke at kua vi kjøper melk fra skal måtte innta Bovaer, jeg vil ikke at bonden skal måtte jobbe med Bovaer og jeg vil ikke at vi evt. skal få i oss rester av det. Selv om Bovaer er vurdert som "trygt", forstår jeg ikke hvorfor det er nødvendig.


I tillegg til en helserisiko for bøndene innebærer dette en ekstra oppgave som er ressurskrevende – og gjør både bønder og landbruket mer avhengig av importerte innsatsmidler. Er det virkelig veien vi vil gå?


Hva skjedde med føre-var-prinsippet?Vi vet at beiting og bruk av grovfôr reduserer metanutslipp – i enkelte studier med opptil 28 % i beiteperioden, mer enn Bovaer kan vise til. Og i motsetning til tilskudd fra en fabrikk, gir beiting i tillegg bedre jordhelse, sunnere dyr, høyere matsikkerhet, økt karbonbinding, økt biologisk mangfold og levende kulturlandskap.

Er dette et klimakutt – eller bare en illusjon? Bovaer dekker over systemfeil, uten å løse dem. Det gir inntrykk av handling, men bidrar i realiteten til å sementere et landbruk som er avhengig av importerte innsatsmidler, snarere enn å støtte bærekraftige løsninger basert på lokale ressurser. Vi vet at drøvtyggere, når de holdes på gras og lokale beiteressurser, er en del av løsningen – ikke problemet. Men det må lønne seg. Bovaer gir mindre metangass, men ikke noe mer. Andre alternativer reduserer metangassutslippet like mye eller mer, og har i tillegg flere gevinster.


I stedet for å presse gjennom et syntetisk tilskudd med usikre langtidsvirkninger, bør staten støtte bønder som produserer mat i tråd med naturen og bygger opp jordhelse og matberedskap. Tilskudd må belønne grasbasert drift, helårs beiting og bruk av gårdens egne ressurser framfor importert kraftfôr og innsatsmidler. De som pleier kulturlandskapet, binder karbon og styrker biologisk mangfold og matsikkerhet, bør løftes frem som framtidas bønder – ikke presses ut fordi de velger bort industriens snarveier.


Virkelig klimasmarte løsninger finnes allerede. Det som mangler, er politisk vilje til å støtte dem.


Nå haster det.18. juni skal Stortinget stemme over en jordbruksavtale som inneholder krav om metanhemmere til alle drøvtyggere minst 80 dager i året – også i økologisk produksjon. Dette er alvor.


Signer oppropet: STOPP BOVAER – VI KAN BEDRE!Det finnes allerede tiltak som gir større klimanytte, bedre folkehelse, sterkere beredskap og tryggere matproduksjon.

Vi trenger ikke Bovaer. Vi trenger en politikk som spiller på lag med naturen.


Publisert i Namdalsavisa.

 
 
 

Kommentarer


bottom of page